tirsdag 1. mai 2007

Skeptiske nordmenn og muslimer

Flere nordmenn er blitt skeptiske til muslimer står det å lese på tekst-tv. Ja ha ja! Da skal man uten videre gå ut fra at det er såkalte etniske norske nordmenn man har i tankene og ikke nordmenn som er blitt norske statsborgere i løpet av livet sitt eller nordmenn som selv om de er født her ikke ser ut som om de er født her osv. Og hva med denne skepsisen? Hva er det med muslimer som gjør de ”norske nordmennene” skeptiske? Hva er det som skal være underforstått her? I tillegg skal vi som leser dette også umiddelbart legge i ordet muslim, en araber som er innvandret til Norge (ingen gode nordmenn er muslimer, nei, huffa meg da!)
For vi kan da utmerket godt ha norske muslimer som er både født norsk og kan regne ætten tilbake mange hundreår her i landet, kan vi ikke det folkens? Vi kan også ha muslimer som er norske, men er født i Sverige og senere tatt norsk statsborgerskap. I Indonesia er 86% av innbyggerne muslimer. De er indonesere. USA har muslimsk befolkning! Og alle muslimske kvinner bruker ikke hijab – og da blir det så vanskelig å se hvem som er muslimer, søren heller!

Det er integrerings- og mangfoldsdirektoratet som forteller at nordmenn er blitt mer skeptiske til muslimer i Integreringsbarometeret 2006 i følge TV2. Les Nettavisen.

Hva ønsker man å oppnå med slike overskrifter? Hvor er det man ønsker å styre oss hen? Eller prøver man å nøre opp ilden? Hisse? Muslimer, det er fa’lig, det!
Er det gjort tilsvarende undersøkelser om nordmenns skepsis til Indremisjonen? Levende Ord? Jøder? Kvekere? Hinduer? Jeg bare spør.

Vil det komme oppfølgere med positiv vinkling? Om hva som faktisk fungerer? Vil det bli opprettet kurs for norske nordmenn slik at de kan kvitte seg med sin fremmedangst og islamfrykt? (Det er da merkelig, mengder av nordmenn reiser til Egypt, Dubai, Marokko osv på ferie… Tar man ikke noe lærdom med seg hjem? Eller er det bare fordi det er så typisk norsk å være god at vi dermed også har "rett"?

Men jeg skal lese Integreringsbarometeret, ja! Det finner vi vel her, i morgen: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kjerp deg, sjerring!

Jeg traff en av mine døtre og en av hennes venninner på en kafe. Jeg kunne jo ikke unngå å høre når venninnen hennes pratet og jeg ble ikke forbauset over å høre at hun også hører til den gruppen som ikke kan si kjøkken, kjole, kjeks og kikkert, men sier sjøkken, sjole, sjeks og sjikkert. Jeg har vel begynt å vende meg til det, men jeg liker det ikke. Fremdeles gir det meg assosiasjoner om gatespråk, uvitenhet og manglende skolegang. Mitt avkom fikk grei beskjed. Ute blant venner kan du snakke akkurat som du vil, men hjemme får du skjerpe deg. Her er det KJ som bestemmer. Og det virket selvfølgelig. Det er da ikke snakk om tospråklighet akkurat. Jeg går ut fra at de sier sjino og sjede der de føler behov for det, men de kan også si kino og kjede. Jeg har hittil innbilt meg at det kunne ha uttelling i yrkeslivet, men jeg er begynt å tvile. Jeg hører stadig på tv og radio at det skal bli kuling på sjysten, at sjøkkenmaskiner er et gode for heimen og at sjinoopplevelser er bedre enn å se det på tv.

Men tilbake til tidligere omtalte venninne. Hun omtalte en mann, en mann som hadde KJEGG. Han hadde kjegg i hele fjeset. Fullkjegg. Jeg burde spurt, jeg burde det. Men jeg ramlet nesten av stolen. Hun kunne jo si KJ! KJ som i kjøkken, kjole og kino. Så hva er dette fenomenet? Skal alle skj-lyder skiftes ut med kj og omvendt? Så da blir det kjorte, kirenn, kilpadde, vedkjul, kjelett og kje? Vi fyller ut kjema mens vi kjeler med øynene? LOL!


(Foto av Henrik Ibsen - lånt fra UiBs nettavis "På høyden")

Det må være noen som har alvorlige problemer med å finne fram i norske ordlister. Det vil bli mange! Sjære vene! Kjønn det den som kan!

søndag 22. april 2007

Køer og umælende folk

Hvorfor står vi i lange køer på Rimi, Rema, Kiwi eller hvor det nå er? Hvorfor finner vi oss i at butikken ikke har flere folk i kassene? Og hvorfor i all verden står Ola og Kari Nordmann tålmodig som sauer og lam og venter i kø?


(Lånt fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sau)

Hvorfor er det ingen som sier til kassamennesket at de må ”plinge” etter flere kassamennesker? Hvorfor ser ikke kassamennesket dette selv? Er det fordi kassamennesket da har en smule makt og tenker at der skal jammen disse typene få stå pent og vente – jeg bare later som jeg er veldig travelt opptatt med denne kunden – og jeg er ikke tilsnakkendes…. Er det fordi vi plutselig skal være så høflige og vise at vi har køkultur (noe som vi ellers mangler!) Eller er man en smule engstelig for å heve røsten sin et eller annet sted i køen og be om flere til å betjene kassene?

Man skulle bare sette fra seg handlekurven eller handlevognen og gå sin vei. Gå et annet sted hvor de setter pris på kundene sine. Setter så stor pris på oss at vi kan komme oss ut av butikken igjen, for egentlig vil vi ikke være der. Egentlig er det kjedelig å handle og det er enda mer kjedelig å bli stående i kø for å betale! Men vi står der. Leser forsiden avVG som står i stativet. Og vi står der. Og ikke en kjeft sier noe!

Jeg skal bekjenne at noen ganger har jeg gjort det. Sagt i fra. Noen ganger har det hjulpet, andre ganger blir jeg sett på som om jeg kom fra et fremmed land og ikke kjente til skikk og bruk i dette. For her er skikken også slik at i køer er vi tause.

En bekjennelse til: Jeg har satt fra meg handlevogna på Ikea og gått. Jeg ble så oppgitt over køene at jeg bare gikk. Jeg trengte jo ikke det jeg ønsket å kjøpe. Jeg mener, jeg ville jo ikke ta min død av ikke å kjøpe det.

lørdag 21. april 2007

Buss og betaling

Hvordan klarer enkelte mennesker å leve så totalt i sin egen verden at de ikke klarer å følge med i denne?

Hver eneste gang jeg reiser med bussen, skjer akkurat det samme. Det kommer på minst en person som i det han eller hun har tatt skrittene inn i bussen, plutselig husker at man pleier å betale for seg. Han eller hun begynner jakten på pengene eller busskortet. Sjekker først i lommen man tror man har lagt noe fra seg. Sjekker deretter den andre lommen i jakken. Deretter sjekker man bukselommene. Så begynner noen å klappe seg selv på kroppen. Frisker seg selv liksom. Null lommebok eller kortholder. Bann så på at vedkommende har a) enten en stor ryggsekk med ørten steder å legge fra seg noe eller en stooor veske hvor alt ligger i et eneste stort kaos. Og vær du sikker, dersom dette er en pengebetalende person, så vil vedkommende prøve å finne akkurat beløp med kronestykker og femtiører. Men det er ALDRI NOK! Aldri! Så må de lete etter sedlene sine! Gode Knut!



Vel, sier du, kanskje denne personen ikke pleier å ta bussen så ofte. Da kan det jo være lett å glemme å ha penger klare. Nei, sier jeg. NEI! Den kjøper jeg ikke. Hvis du aldri pleier å ta bussen, så vet du fanden ikke hva det koster en gang og da står du klar med femti- eller hundrelappen i hånden for bussprisene har nok steget siden sist bussen ble brukt, tenker vedkommende. Men det er ti ganger verre når denne personen endelig klarer å finne det han eller hun leter etter - og så er det BUSSKORTET! Enda verre! For denne drittsekken som har holdt bussen stående på holdeplassen, kunne gått inn bak og alle vi andre hadde kommet tidsnok fram!

(Bildet er hentet fra Norges banks sider: http://www.norgesbank.no/

torsdag 12. april 2007

Starten

Dette har jeg tenkt på lenge. Lage en blogg for frustrasjoner og ergrelser. Så nå kommer det. Om noen andre skal få lese dette, tja, det får tiden vise. Kanskje...