Køer og umælende folk

Hvorfor står vi i lange køer på Rimi, Rema, Kiwi eller hvor det nå er? Hvorfor finner vi oss i at butikken ikke har flere folk i kassene? Og hvorfor i all verden står Ola og Kari Nordmann tålmodig som sauer og lam og venter i kø?


(Lånt fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sau)

Hvorfor er det ingen som sier til kassamennesket at de må ”plinge” etter flere kassamennesker? Hvorfor ser ikke kassamennesket dette selv? Er det fordi kassamennesket da har en smule makt og tenker at der skal jammen disse typene få stå pent og vente – jeg bare later som jeg er veldig travelt opptatt med denne kunden – og jeg er ikke tilsnakkendes…. Er det fordi vi plutselig skal være så høflige og vise at vi har køkultur (noe som vi ellers mangler!) Eller er man en smule engstelig for å heve røsten sin et eller annet sted i køen og be om flere til å betjene kassene?

Man skulle bare sette fra seg handlekurven eller handlevognen og gå sin vei. Gå et annet sted hvor de setter pris på kundene sine. Setter så stor pris på oss at vi kan komme oss ut av butikken igjen, for egentlig vil vi ikke være der. Egentlig er det kjedelig å handle og det er enda mer kjedelig å bli stående i kø for å betale! Men vi står der. Leser forsiden avVG som står i stativet. Og vi står der. Og ikke en kjeft sier noe!

Jeg skal bekjenne at noen ganger har jeg gjort det. Sagt i fra. Noen ganger har det hjulpet, andre ganger blir jeg sett på som om jeg kom fra et fremmed land og ikke kjente til skikk og bruk i dette. For her er skikken også slik at i køer er vi tause.

En bekjennelse til: Jeg har satt fra meg handlevogna på Ikea og gått. Jeg ble så oppgitt over køene at jeg bare gikk. Jeg trengte jo ikke det jeg ønsket å kjøpe. Jeg mener, jeg ville jo ikke ta min død av ikke å kjøpe det.

Buss og betaling

Hvordan klarer enkelte mennesker å leve så totalt i sin egen verden at de ikke klarer å følge med i denne?

Hver eneste gang jeg reiser med bussen, skjer akkurat det samme. Det kommer på minst en person som i det han eller hun har tatt skrittene inn i bussen, plutselig husker at man pleier å betale for seg. Han eller hun begynner jakten på pengene eller busskortet. Sjekker først i lommen man tror man har lagt noe fra seg. Sjekker deretter den andre lommen i jakken. Deretter sjekker man bukselommene. Så begynner noen å klappe seg selv på kroppen. Frisker seg selv liksom. Null lommebok eller kortholder. Bann så på at vedkommende har a) enten en stor ryggsekk med ørten steder å legge fra seg noe eller en stooor veske hvor alt ligger i et eneste stort kaos. Og vær du sikker, dersom dette er en pengebetalende person, så vil vedkommende prøve å finne akkurat beløp med kronestykker og femtiører. Men det er ALDRI NOK! Aldri! Så må de lete etter sedlene sine! Gode Knut!

Vel, sier du, kanskje denne personen ikke pleier å ta bussen så ofte. Da kan det jo være lett å glemme å ha penger klare. Nei, sier jeg. NEI! Den kjøper jeg ikke. Hvis du aldri pleier å ta bussen, så vet du fanden ikke hva det koster en gang og da står du klar med femti- eller hundrelappen i hånden for bussprisene har nok steget siden sist bussen ble brukt, tenker vedkommende. Men det er ti ganger verre når denne personen endelig klarer å finne det han eller hun leter etter - og så er det BUSSKORTET! Enda verre! For denne drittsekken som har holdt bussen stående på holdeplassen, kunne gått inn bak og alle vi andre hadde kommet tidsnok fram!

(Bildet er hentet fra Norges banks sider: http://www.norgesbank.no/

Starten

Dette har jeg tenkt på lenge. Lage en blogg for frustrasjoner og ergrelser. Så nå kommer det. Om noen andre skal få lese dette, tja, det får tiden vise. Kanskje...